FORORD.

 

Det synes å være behov for et enkelt hefte som tar for seg litt om geologi som hobby.

De aller fleste bøker tar for seg deler av emnet  og omtaler dette detaljert. Det være seg  mineraler, bergartslære, fossiler eller generell geologi.

 

Ofte er det ikke behov for alle disse opplysningen i første omgang for en person som vil sette seg litt inn i dette med geologi som hobby.

 

Jeg har derfor satt meg som mål å sette sammen litt fra forskjellige deler av hobbyen slik at en nybegynner vil kunne få et lite innblikk i hva hobbyen går ut på og hvilke hjelpemidlet og fremgangsmåter som kan benyttes. 

 

For at en hobby skal bli vellykket er det viktig at vi tar vare på det vi finner og sørger for at det blir systematisert og etikettert.

 

Jeg opplever selv gang på gang  å skulle gå gjennom innsamlet materiale for så å stille spørsmålet.  Når fant jeg denne??? Hvor fant jeg denne??

Det er ofte like viktig for samlingen å vite når og hvor en stuff ble funnet, som selve mineralet som er funnet..

 

Jeg har derfor laget forslag til et arkivsystem som er omtalt i heftet.

 

Likeledes gis det er oversikt over litteratur som det kan være aktuelt å kjøpe/låne for å fordype seg i hobbyen.

 

God mineraljakt.

 

Drammen, den ..../..... 1994

 

Øivind Juul Nilsen

 

 

 

HVA ER GEOLOGI

 

Geologi er et meget omfattende emne.

Med geologi forstår vi vanligvis de deler av geovitenskapen som befatter seg med den faste livløse naturen i og på jordkloden. Andre geovitenskaper  er meteorologi og oseanografi, mens geografi mer kan regnes til samfunnsfag.

Første gang ordet "geologi" ble brukt på den måten vi i dag oppfatter det, var i boken Geologica Norvegica som ble skrevet av presten Mikkel Pedersen Echolt. Den ble trykket i Christiania i 1657.

Antikkens filosofer behandlet de jordiske fenomener uten å skille mellom geologiske og teologiske vitenskaper.

Det ser derfor ut for at det var en norsk prest som første gang brukte ordet geologi i vår betydning.

Boken handlet forøvrig om et jordskjelv som fant sted på Østlandet i 1657

 

JORDENS ALDER

 

Det  er ikke lenge siden Mosebøkene var målestokk for jordens alder. Etter antikkens lov skulle jorden være knapt 6000 år gammel.

Inntil radioaktiviteten ble oppdaget i 1896 var det vanlig å anta blant vitenskapsmenn at jordens alder var ca. 100 mill år.

Blant moderne geologis aller største triumfer er at men ved isotypanalyser av radioaktive komponenter og deres datter-produkter har kunnet vise at de eldste bergartene på jorden er ca. 3,5 milliarder år gamle, mens jordkloden selv er ca 1 milliard år eldre.

Jordoverflaten omdannes stadig ved forskjellige  geologiske prosesser. Nye bergarter dannes og de gamle brytes ned.

Det er et effektivt mål for de geologiske prosessen når vi vet at kun en ytterst liten del av nåværende jordoverflate består av bergarter som er 3,5 milliarder år. Mer enn 75% av jordoverflaten består av bergarter som er yngre enn 1000 millioner år. 

Det var først da Armstrong og Adrian gikk ut på månens overflate

i 1969 (20. juni) at vitenskapsmennene fikk bergarter mellom hendene som  var omtrent like gamle som selve jordkloden d.v.s. 4,5 milliarder år. En god del av månebergartene viste seg å være yngre, men knapt noen er så unge som de eldste bergartene vi finner på jorden i dag.     

 

MINERALOGI

 

Overalt er det jordarter og bergarter som utgjør den grunn mennesker lever på, og i siste instans av.

Om vi ønsker å forstå egenskapene og mulighetene ved dette fundament for vårt daglige liv og virke, trenger vi kunnskap om mineralene som det er byget opp av.

Mineralogi er læren om mineralene.

Definisjonen på ordet mineral er " Et naturlig forekommende kjemisk stoff av ikke-biologisk opprinnelse. I alminnelighet har det en fast kjemisk sammensetning og bestemt ordnet indre oppbygging."

 

Mineraldannelse.

 

Det er i først omgang to forut to forutsetninger som må være til stede for at et mineral skal kunne dannes.

Det må være tilstrekkelig med enkeltkomponenter til stede i en slik tilstand at de kan reagere, og at de fysikalske forhold, trykk og temperatur er slik at en reaksjon kan finne sted.

Det finnes omtrent 80 forskjellige atomslag i jordskorpen som kan inngå kjemiske forbindelser.

Vi vet også at de fysikalske forhold viser meget stor variasjon med tykk på 12.000 atm. på  40 km. dyp til 1 atm. ved overflaten. Temperaturen varierer fra 0 - 1300 Co.

Virkningen av forskjellige trykk og temperatur kan illustreres ved at vi betrakter grunnstoffene magnesium, Mg, silisium, Si og oksygen, O, i de dypere lag av jordskorpen. Ved høy temperatur og høyt trykk vil en slik kombinasjon (med litt jern) danne mineralet olivin.  I nærvær av vann og under lavere temperatur vil de samme elementene danne mineralet talk, som ofte er en bestanddel i bergarten kleberstein.

Siden trykk og temperatur varierer inne så vide grenser skulle man tro at det ville oppstå et meget stort antall mineraler. Dette er ikke tilfelle.

Det er i den geologiske litteraturen beskrevet no over 8000 forskjellige mineraler. Disse er til en stor del synonymer som senere er oppført under dets rette navn.

Det er til nå beskrevet ca. 3.500 mineraler og det blir beskrevet fra 50 - 100 nye mineraler hvert år. Grunnen til dette er at vi stadig får bedre metoder for å kunne beskrive mineraler. Og vi trenger mindre og mindre materiale for å få en fullverdig beskrivelse.

De aller fleste av disse mineralene er meget sjeldne og bar ca. 20 stk. kan sies å være bergartsdannende mineraler.

Selv jordoverflaten er for det meste dekket av sedimenter, består antagelig ca. 90 % av jordskorpen som helhet av bergarter av magmatisk opprinnelse.

Disse er nesten utelukkende bygget opp av 10 forskjellige mineraler. Kvarts (12,4%), kalifeltspat (15,5%), plagioklasfeltspat (44,7%) olivin (2,6%), pyroksen (12%), amfibol (1,7%), muskovitt (1,4), magnetitt (4,1%) og apatitt (0,6%).

De øvrige mineralene utgjør altså kun 1,2%

 

Grunnstoffenes fordeling i jordskorpa 

 

Som  nevnt i forrige avsnitt er det kun et fåtall bergarter som danner det meste av jordskorpa.

Det samme er tilfelle med de forskjellige grunnstoffene i den faste delen av jordskorpa

Det er kum 8 grunnstoffer som forekommer i mer enn 1% av bergartene i den øvre faste jordskorpe. Dette er Oksygen (O) med 49,42%, Silisium (Si) med 25,75, Aluminium (Al) med 7,51%, Jern (Fe) med 4,70 %, Kalsium (Ca) med 3,39 %, Natrium (Na) med 2,65%, Kalium (K) med 2,40% og til sist Magnesium (Mg) med 1,94%.                              

 

Krystallografi.

 

Vi vil i de fleste bøker som beskriver mineraler støte på  ordet krystall­system. Alle forskjellige mineralene som finnes kan plasseres inn i et av de 7 forskjel­lige krystallsystemer som finner, alt etter hvilken symmetri enhetcellen i mineralet har. Det er for omfattende å komme inn på dette, men nedenfor er viset en oversikt over de forskjellige systemene.

 

Trykk her for å se større bilde av denne figuren

 

Av andre egenskaper det er godt å kjenne til når vi samler mineraler er strekfargen, hårdheten og fargen på de forskjellig mineralene.

 

Strekfargen: 

Dette er fargen som avsettes på en uglassert porselensplate (eller en sikring) når vi riper med mineralet på denne. Jernglans (hematitt) er et gråsort mineral, men avsetter en rød strek. Mineraler med hårdhet større enn 6 vil ripe porselensplaten, og vil derfor avsette en hvit strek.

 

Hårdhet:

Hårdheten er en av de egenskapene som er mye benyttet for å bestemme hvilket mineral vi har funnet. Mineralene kan være like av utseende , men vi kan for skille den fra hverandre p.g.a. hårdheten. Kalkspat og kvarts er et godt eksempel på dette. Disse mineralene kan se helt like ut, men med en kniv kan vi lett risse i kalkspaten mens dette ikke er mulig i kvartsen.

Hårdhet på mineraler er inndelt i forskjellige hårdhetsskalaer. Den mest brukte er Mohrs hårdhetsskala. Den er inndelt fra 1 - 10 og det er mineraler som er benyttet for å fastsette denne.

 

            Referanse

            mineral            Egenskap

 

 1         Talk                risses lett med neglen

 2         Gips                risses mindre lett med neglen

 3         Kalkspat         risses lett med kniv

 4         Flusspat          risses mindre lett med kniv

 5         Apatitt            risses vanskelig med kniv

 6         Feltspat          risses så vidt glass

 7         Kvarts            risses lettere glass

 8         Topas             risse med letthet glass

 9         Korund           risser med letthet glass

10        Diamant          risses med letthet glass

 

Farge:

Farge kan ofte vær et god kjennetegn på å bestemme hvilket mineral vi har funnet. Malakitt er et eksempel på dette. Det samme gjelder en del malmer. Bornitt er f. eks. tobakksbrun.

 

Andre fysiske egenskaper som er til hjelp ved mineralbestemmelse er mineralets glans, spaltbarhet, magnetisme o.s.v.   

Tilbake