FELTARBEID  

 

Vi har nå vært lært oss litt om geologi. Nå har tiden kommet for å utnytte dette i praksis. Vi må ut i felten og det er her visse regler og retningslinjer enhver mineralsamler må følge.

 

De mineralene de fleste av oss er interessert i er ofte krystaller eller sjeldne mineraler. Disse finnes bare unntaksvis og i begrensede områder. Dette betyr at disse lokalitetene virker som en magnet på mineralsamlere og disse forekomstene blir ofte ødelagt p.g.a. uvettig samling. Den skade som kan bli påført en forekomst når en større gruppe besøker den med sine hammere og meisler, kan være katastrofal. Dette gjelder spesielt for forekomster som kun består av små årer elle lag. Mineralsamlere må huske at ukritisk hamring er til stor skade for medsamlere. Dersom det er mulig bør vi samle i løsmasser. det er fote at de beste stuffene eller løskrystallene finner her. Mange av de forekomstene som har interesse for mineralsamleren ligge på privat grunn. Vi må derfor sørge for at vi innhenter dennes  tillatelse dersom forekomsten ligger i innmark eller om vi er en stor gruppe. Skal vi samle i steinbrudd må vi alltid innhente tillatelse til å oppholde oss der.

Mineralsamling er - som så mange andre utendørsaktiviteter - en meget sunn hobby. Vi må likevel være oppmerksom på vår egen, og ikke minst våre medsamleres sikkerhet. Det er utrolig hvor fort uhellet kan være ute ved at stein løsner og faller ned på en som arbeider noe lavere i forekomsten.

Om man går alene eller samen med andre bør man alltid si fra til en utenforstående hvor man har tenkt å legge turen og når man regner med å være tilbake.

Udisiplinert bruk av hammer kan påføre medsamlere og deg selv skade. Skarpe, fragmenter fra stein og mineraler kan sprute med utrolig fart og kraft. Slike fragmenter er spesielt farlige for øynene. Bruk derfor alltid beskyttelsesbriller ved dette arbeidet. Steinbrudd er spesielt farlige og det er påbudt for alle som arbeider i et steinbrudd å bære vernehjelm. Dette må også samleren rette seg etter.

Utstyr som det er godt å ha når man samler stein og mineraler er vist på neste side. Det er selvfølgelig ikke nødvendig med slikt utstyr til å begynne med. En murerhammer og en god meisel er ofte  godt nok i startfasen.

 

(Figur kommer)

 

 

 

HVOR SKAL VI LETER ETTER MINERALER:

 

Et av de største problemene for en som skal begynne å samle mineraler og bergarter er å finne ut hvor han skal lete. De fleste av oss ønsker  å bygge opp en samling av mineraler vi selv har funnet.

Det har lite for seg å gå ut i terrenget på måfå for å lete etter mineraler. Mineraler som det er verdt å samle på finnes ofte i små og begrensede lokaliteter. Det er flere måter å få kjennskap til disse på.

 

1. Lese geologisk litteratur som omhandler det området vi vil lete i. Det som er problemet med dette er at disse lokalitetene ofte er tømt for mineraler.

 

2. Snakke med kjentfolk for å få greie på hvor eventuelle gruver og skjerp finnes i området. Dette er en metode for å finne gruver og skjerp, men problemet er at vi ikke vet hva vi kan forvente å finne av mineraler i disse forekomstene.

 

3.Melde seg inn i en lokal geologiforening eller kontakte en slik i det området du vil besøke. Dette medfører at du får kjennskap til de fleste forekomstene i det aktuelle nærområdet. Likeledes vil du få opplysninger om hvilke mineraler du vil kunne finne i de forskjellige lokalitetene. Ofte har medlemmene i geologiforeningene med seg stuffer som nye medlemmer kan se før de begir seg til en forekomst, og derfor lettere kunne kjenne igjen mineralet når de selv finner det.

I Norge finnes med enn 40 foreninger for amatørgeologer fordelt stort sett over hele landet.

Navn og adresser til disse vil kunne få ved henvendelse til en lokal geologiforening, eller til redaktøren av bladet STEIN, som er medlemsbladet for alle landets registrere amatørgeologer. (ca 2.500 pr. 1.1.94).

Disse er alle samlet i NAGS. (Norske AmatørGeologers Sammenslutning.)

 

Når vi er ute å samler er det viktig at vi får med oss mineralene skadd hjem.

Dette gjøres ved at vi tar med og avispapir og pakker hver enkelt stuff vi har funne godt inn i dette. Dette gjør vi fordi stuffene ikke skal ødelegge hverandre mens de ligger i sekken.

 

Nå har vi vært ute i terrenget å samlet inn mineraler. Den neste jobben er å få 

bearbeidet disse videre slik at de kan legge i samlingen.

 

Hjemmearbeidet.

 

Etter at stuffene er pakket ut må vi få rengjort disse. det gjøres vanligvis med rent vann, ved at vi vasker disse godt og gjerne bruker en negelbørste for å fjerne løst belegg som jord og leire. Børst forsiktig under rennende vann slik at mineralene ikke blir skadet. NB! Før du bruker børsten så se nøye etter om det er små mineraler som kan bli skadet ved bruk av denne.

 

Rust:

Brunt eller sort belegg (rust) må vi fjerne ved hjelp av kjemiske midler. Her kan oksalsyre eller saltsyre brukes.

 

Oksalsyre:

Denne fås kjøpt på apoteket som hvitt pulver. (16 års aldersgrense) Løs opp 2-3 spiseskjeer oksalsyre i 2 liter vann i et glassbeger eller en gammel aluminiumskjele. Legg stuffen i og la den stå til neste dag. Børst av under rennende vann: Dersom dette ikke er nok , varm eller kok stuffen  i ca 15 - 20 min. Ta stuffen opp (bruk tang og ikke hendene) og vask den lenge i lunket vann, senere i kalt vann. Utvanning av stuffen opp til flere døgn etterpå er nødvendig.

 

Saltsyre:

Saltsyre fås kjøpt i de fleste fargehandlene. Legg stuffen i konsentrert saltsyre i et glass eller plastkar i et eller flere døgn, inntil den er fri for rust. Eventuelt kan den kokes i 5 - 10 min. (Dette må foretas i friluft. Både vesken og dampen er farlig for huden og ansiktet) Vask deretter i lunket vann. Bruk alltid gummihansker ved dette arbeidet.

Legg stuffen i en svak krystallsodaoppløsning i et døgn og deretter utvannes stuffen i rent van i ca. 1 uke.

 

Organisk stoff:

 

Mose, lav alger, o.s.v. kan fjernes med svovelsyre eller hydrogenperoksyd. Dette fås kjøpt på apoteket.

 

Svovelsyre:

Hell konsentrert svovelsyre over stuffen. Forutsetningen er da at de mineralene som er på stuffen ikke ødelegges av syren. La stuffen stå i ro en time. Ha stuffen under rennende vann og børst grundig med negl- eller tannbørste. Gjenta om nødvendig. La stuffen ligge i vann noen dager etterpå.

 

Hydrogenperoksyd:

Legg stuffen i et ildfast glassbeger. Hell konsentrert hydrogenperoksyd over til det dekker stuffen. Kok i 10 - 30 min. Børsten deretter grundig under rennende vann. Gjenta om nødvendig. Stuffen bør ligge i vann et døgn etterpå.

 

Kalkspat:

 

Dette er ofte et mineral vi vil ha fjernet fra stuffen, fordi det kan dekke andre fine mineraler.

Vi bruker en fortynnet saltsyreoppløsning til dette. Bruk ca. 1 dl konsentrert syre til 1 l vann. Husk at syren alltid  skal helles i vannet og ikke vann i konsentrert syre. Legg stuffen i oppløsningen. Det begynner straks å bruse. Sørg for å ha god ventilasjon da den frigjorte gassen kan være farlig. Stuffen tas opp en gang i mellom for å kontrollere om vi har fått fjernet det vi ønsker av kalkspaten. Bruk gummihansker under dette arbeidet.!! Dersom det er ønskelig å fjerne all kalkspaten kan stuffen ligge til brusingen har opphørt. Det kan bli nødvendig å spe på med litt syre da denne forbrukes.

Nåe vi har fått fjernet det vi ønsker legges stuffen i en svak krystallsodaoppløsning i et døgn. Deretter i rent vann i ca. 2 uker.

 

NB!     Utvis alltid forsiktighet under arbeid med kjemiske preparater. Husk   gummihansker.

 

Trimming av stuffen.

 

Om stuffen er for stor og vi ønsker den mindre kan vi få trimmet den ved hjelp av en hammer. Hold stuffen i hånden å slå målbevisste slag på det partiet som ønskes fjernet. Hodeputeform er den fineste, 10 x 6 x 2  cm.

En steinklyver er det beste redskapet til dette arbeidet, men er kanskje vanskelig å skaffe seg.

 

I SAMLING/ARKIVERING.

 

Den ferdige stuffen skal nå inn i samlingen. Vi kan legge disse løse i små egne rom i skuffer eller esker. Det mest utbredte er å legge/montere stuffene i små esker. Disse kan være av papp eller plast. Stuffen monteres enten med lim eller med monteringskitt. Brukes lim i plastesker med lokk, må ikke dette settes på før limet har tørket. (Esken kan bli grå innvendig p.g.a. gassen fra limet). Monteringskitt må være vannfritt. Det vil ellers tørke ut og stuffen løsne.

På esken sette en etikett med mineralnavn og funnsted og eventuelt et arkivnummer.

Når det gjelder arkiveringer er det like mange muligheter som det er samlere.

Et alternativ er at det bygges opp på følgende måte:

Hver av stuffene gis et nummer. Dette nummeret føres inn på et A-4 ark etter hvert som vi finner stuffene. Etter hvert nummer føres mineralnavn , hovedgruppe og event. undergruppe. Mineralene føres deretter inn på et mindre kort som kan ha følgende utseende:

 

 

Hovedgruppe:.......................   Undergruppe: ...........................   Nr........

Navn:...................................   Kjem.formel:............................................

Krystallsystem:.....................   Hårdhet:...........

Funnsted:........................................................            Dato:.............

Kjøpt, dato:..................           Sted:.............................................

Tilbyttet, dato...............

Ut av samling, dato :.................

Anm:

 

Dette kortet settes så i arkivesker: I det etterfølgende vises en oversikt over hovedgrupper og undergrupper som kan være til hjelp for arkivering. Andre systemer kan selvfølgelig også brukes.

 

Hovedgruppe 1:  Elementer og grunnstoffer.

 

Hovedgruppe 2: Svovelforbindelser

 

                        Undergrupper: 1. kiser, 2. glanser, 3. blender

 

Hovedgruppe 3: Oksyder.

 

                        Undergrupper: 1. Oksyde ertser, 2. Oksyde steiner

 

Hovedgruppe 4: Haloidsalter

 

Hovedgruppe 5: Oksygensalter

 

                        Undergrupper:  1. Borater, 2. Nitrater, 3. Kabonater,

                                               4. Sulfater, 5. Fosfater, 6. Silikater.

 

Hovedgruppe 6: Organisk forbindelser.

 

Dette vil innebære at vi har behov for 6 skillekort for hovedgruppene og 11 skillekort for undergruppene. De nummererte kortene settes ned på de respektive grupper og undergrupper.

 

 

SLUTTORD.

 

Vi har nå vært igjennom litt om mineralsamlig som hobby. Dette vil kunne gi en start for den nye samleren og noe opplysninger for en som har samlet noe.

Dersom vi skal fordype oss mere i emnet må vi ty til litteraturen. Det finnes i dag et uttall av bøker som beskriver mineraler og bergarter. Likeledes finnes mange gode bøker om geologi. Nedenfor er gitt en oversikt over bøker som vil vært til stor hjelp i bestemmelse av mineralene vi finner.

 

Bauer J./Tvrz F.                       Der Kosmos Mineralienfürer. Kosmos V.

Dons J.                                    Cappelens steinbok, Cappelen 1973

Garmo T.                                Norsk steinbok, Universitetsforlaget 1983

Hammilton,Woolley,Bishop,     Bergarter og mineraler, Gyldendal 1975

Hochleitner,R                          Mineraler og krystaller 1986

Lang  C.                                  Steinhobby, Schibsted 1979

Neumann.                                NGU-skrifter 68, Norges mineraler

Oftedahl I.                               Steiner i farger, Aschehoug 1969

O`Donoghue                           Mineral og Edelssteinsleksikon ,Schibsted

Rosenqvist I.                           Geologien og menneske, Gyldendal 1976

Schumann W.                          Vi samler stein, Schibsted 1976

Schumann W.                          Smykkestener, Aschehoug 1978

Steinbach G.                            Mineralien,. Mosaik Verlag 1982

Tilbake