Hyttefilosofi med  humor.    Av Roy Kristiansen    

 

En samtale med  Arne Næss på Tvergastein.

 

Arne Næss sin hytte på Tvergastein , tett oppunder Hallingskarvet, fremstår som en utpost i det syd-norske fjell-landskapet, 1500 m o.h. , med ca 3 timers gange fra Ustaoset. Noen vei fører ikke opp her ! Dette må være en av de mest værutsatte hytter i Norge, og tidvis bestemmer vinden at  det er håpløst å befinne seg utendørs.

Men fortsatt i dag , 62 år etter  hytta’s  oppførelse , fremstår den som nybeiset og overhalt, takket være Tvergastein-stiftelsen og kjente og ukjente venner av Tvergastein. Hytta kan i klarvær sees  fra Ustaoset.

 

Kommer man innenfor vil man umiddelbart føle seg hensatt til en annen tid - her er ingen ” bekvemlighetsteknologi ” eller moderne hjelpemidler innført, ei heller parkettgulv ! Her er ingen ting kastet eller byttet ut, og tak, vegger og interiør er preget av tidens patina. Her er man isolert,   med totalt fravær av  kommunika-sjonskilder , som radio, TV, bærbar PC,telefon, CD, video, strøm eller aviser. Her er man overlatt  til seg selv og må klare seg med enkle midler.

Over en kikkert som henger på veggen står det på latin ” her sies ingen tomme ord”.

Stedet er vel egnet for filosofering, meditasjon, konsentrasjon og fordypelse.

Her oppe hersker en intimitet med naturen, og her sies ikke mye. Men for å høre hva naturen sier må man selv ikke snakke eller tenke høyt. Man kan imidlertid vise omsorg uten ord.

 

Her befinner seg  også en unik boksamling om og av de fleste filosofer, på engelsk, tysk, fransk, latin o.s.v.,om asiatisk/østens filosofi, buddhisme, om indianske kulturer, hinduisme, ny-testamente på gresk, hebraisk, og de mest komplette  sanskrit- engelsk ordbøker som finnes, -  kinesiske bøker, bøker på latin, bøker om  alle naturvitenskapene, om kjemi, om høyere matematikk, sosialøkonomi, psykologi,  og Goethe’s, såvel som Ibsen’s samlede verker, eller rumenske og islandske lærebøker for selvstudium.

Og her finner man trolig det meste av og om  Spinoza og Gandhi, -   Næss’s to forbilder. Her er og et utall av ordbøker på en mengde språk, inkl. hindustani-engelsk, gresk-engelsk, japansk, tyrkisk, swahili, spansk, italiensk, gresk gramatikk o.s.v.

Og ellers hundrevis av kjente og for meg ukjente forfattere, såvel  som National Geographical magazine, samt en rekke filosofiske tidsskrifter.

I det hele tatt  - en gullgruve for en bibliofil , uansett hva man interesserer seg for.

 

Ellers finner vi  fjell- og klatreutstyr, da vesentlig klatretau, bolter og lignende.

Og en mengde små glass med mangefargede kjemiske stoffer, - fruktene av femti års amatør fjellkjemi, som vitner om en kjærlighet til kunnskap i ren fjelluft.

Og vi må ikke glemme de hjemmesnekrede ergonomisk riktige skrivepultene (”sekretærer”) tilpasset  stolene og personene.

 

Det beklagelige er imidlertid at mange fot-turister fremdeles tror at hytta er et offentlig sted eller DNT-hytte, hvilket absolutt ikke er tilfelle. Dermed er det mange som inntar sin lunsj eller en pust i hytte-veggen . Men aller verst er alle de nysgjerrige som på død og liv skal kikke inn vinduene! Det sier seg selv at dette kan bli plagsomt, spesielt i høysesongen. Hvem skulle vel like å ha en masse mennesker i hytte- eller boligveggen ? Det er jo noe som heter privatlivets fred ! Dessuten prøver Næss å bevare den sparsomme vegetasjonen rundt hytta. Det  tar lang tid i dette  barske klima å gjenopprette skadet vegetasjon.

 

Jeg har hatt en prat med Arne Næss (igjen) i sitt 88.år om hvordan hyttelivet har artet seg for ham på Tvergastein gjennom mer enn 62 år på dette værharde stedet. Idet jeg ankommer  innleder  han ved å si at ” her er det ikke mange som slipper inn ! ”

Så kommer samtalen inn på astronomi, om universet og intelligent liv, før det streifet innom hans store interesse for høyere matematikk og sanskrit (!), før  vi begynner å snakke om konsentrasjon og arbeidsro.

 

RK: Det jeg tenker på og som opptar meg , og som jeg positivt misunner deg her oppe, er dette med oppmerksomheten  omkring noe man driver med (skriver eller leser), d.v.s.konsentrasjonen. I et bymiljø, enten det er et bofellesskap, et borettslag e.lign. så blir man hele tiden avbrutt i noe man holder på med, altså distrahert, p.g.a. biler som kjører forbi, barn som leker, noen som ringer o.s.v.

 

AN : Altså ytre stimuli, som hele tiden brekker inn og som har krav på å brekke inn -

Skyene utenfor  har ikke krav på noe - , men det er bare å kutte ut, lytte, kutte ut .......

 

RK: Derfor blir det slik at .. -jeg tenker på for egen del hvordan man da  kunne produsere (skrive) hvis man hadde et sted som dette her, fordi da har man ingen avbrytelser, bortsett fra de personene vi ser her i dag, helt inn til hytta --

 

AN: Det er da avbrytelser som ikke presser en - ikke sant - avbrytelser som man ikke får før de kommer litt innpå - du er opptatt av noe - opptatt av noe i hytta, opptatt f.eks. suppen som koker over - sånne ting. Men det er jo innenfor så lite område (RK.absolutt!) Og det angår ikke alle, den suppa der - det er din! Det nærmeste som er her.

 

RK: Hvordan fant du stedet  her egentlig ? I en alder av 25 år  så hadde du jo .., går ut ifra at du hadde vært i disse traktene her tidligere også p.g.a. familiens hytte på Ustaoset.

 

AN : Jeg har jo skrevet  om det i boken om  Hallingskarvet, som du vet. Allerede i 10års alderen , d.v.s. fra 5års alderen ble jeg tatt med av mine 10-11 år eldre brødre - de var 15-16 - , og hadde meg som en dukke eller lekekamerat, som de kunne gjøre hva som helst med. De tok meg ut med en gang i hard vind, og så så de at det var lett å få meg til å blåse oppover - blåse oppover. Man kunne ikke få disse 15-16 åringene til å blåse oppover, men meg - så det kunne de.

Men - i alle fall så var det merkelig det med Hallingskarvet - roen, storheten, størrelsen, så kom det til dette med vennligheten på en eller annen merkelig måte - og da var det altså : der vil jeg bo - der vil jeg leve ! Og dermed var jo grunnlaget lagt for mulighet, da. Så jeg så meg om  og som tenåring gikk jeg opp her, ikke så sjelden altså, rundt omkring - gikk opp til skarvet. At det var mulig  å gjøre ...., så da jeg var her oppe  ved stupet så synes jeg det var ergelig å gå ned , -søren jeg må ned igjen !

 

(RK.Det skjønner jeg !)

 

Og da - så vet jeg ikke - når det gjaldt akkurat stedet så fant jeg dette tjernet,da (Tvergasteintjønn). Og så disse - jeg kaller det Tvergasteinhøgdene - bortover sånn - og så dette (stedet)  eller noe lignende som dette er det og litt høyere oppe - tomt -altså ! Og da , i 1935, så var det klart, her ville jeg være, så jeg fikk vite at det er tre setereiere, som eide dette, fordi det er langs denne bekken, og så er det Almenning  100 m innenfor, knapt 100 m. Og da meldte jeg meg på seteren, og de var villige mot at jeg ikke hadde noe bikkje her p.g.a.sauer, og så for 50 kr. -; de tre fikk 50 kr. hver - 150 kr. - fikk jeg et mål her.

Og det ble vi enige om . Og da var det i 1936, tenker jeg, og så i  - 37. Så forhørte jeg med Vindegg’ene   , - Svein Vindegg og Bakkevold (?) - det er mange som kjenner navnet... De to var snekkere, som hadde snekret sammen  masse av disse første hyttene her oppe, som ikke var noe millionærhytter , altså, som var forholdsvis billige.

De sa ja; - de ville bygge neste år - 1937, da dro de opp de to, pluss en gutt, som skulle hente sten til muren - en sterk gutt tydeligvis da, en guttunge - og så vet jeg ikke annet enn at selve hytta ble  laget mellom fjorten dager og tre uker av de snekkerne.

Og oppkjøringen - senhøsten -36,  var det dyp snø. Og våren -37 , på skaraføre.

Etter 15 lass  (med materialer) så ringte  de til meg - så nu har vi kjørt 15 lass, men det er mye igjen, - står du ved avtalen ?  Ja !  - gå på ! Så kom vi til 65 lass istedet for 15! Jeg følte det var en fryktelig påkjenning for hestene, men de gjennomførte det  og så lå materialene der.

Og så var det neste år (-37), og da førte de opp hytta med 3” bord - 3” bord - 3” ja , - så tjukke saker - fantastisk innsats - flott gjort ! Så  var det taket - tredoblet så vidt jeg husker. Så det ble en glimrende  hytte som nå er 62 år gammel,  -37 til -99.

 

RK : Innimellom så tenker jeg på at da eksisterte allerede navnet her - Tvergastein ?

 

AN : Ja - og det er det da ulike meninger om ...

 

RK. Vel - for meg  som er stein- og mineralsamler så påstås det at  dvergastein skal være et gammelt navn for kvarts ?

 

AN. Ja - det er kanskje den beste løsningen. Sannsynligvis for mer enn 100 år siden  - minst - så folk som går etter sauer og sånn oppdaget kvartskrystaller og da hadde de med engang sett store flotte kvartskrystaller, og det gikk da rykter om det og det kom andre , før meg,  - så mange som kom med hammer eller slegge og knuste, og da ble svært mye ødelagt. Fordi de kom ikke med utstyr tilpasset mineralene !”

 

RK.  Ja, vi ser jo spor av disse ødeleggelsene i dag.

 

AN. Så da jeg kom opp her var det allerede knust  fryktelig mye. Og jeg hadde jo lest litt om kvarts og sånn forskjellige mineraler - for jeg var jo interessert. Så jeg prøvde å finne / ta vare på det som var igjen, som jeg har her  (på Tvergastein). Jeg har jo det fremste hjemme ; så det her er latterlig smått - disse her.

Så - hva var det du sa det het ?

 

RK. Dvergastein. Jeg har hørt det utifra kilder  innenfor geologi som sier  at dvergastein skal være et gammelt navn for kvarts (folk trodde før at det var dvergene som laget steinene).

 

AN. ”Ja men - du skjønner - det er jo den beste løsningen. Jeg trodde det hadde noe med tverga ): - på tvers å gjøre - det som er på tvers - plater , tenkte jeg.

Men det er en ennu finere løsning det derre der.

Det er da folk på seterne som vel har tatt med seg og spurt folk, da - også har de fått vite ordet Tvergastein. Visst de ikke selv visste det fra før av. Så det er jo flott !

 

RK : Så Tvergastein er jo et sted for deg da med stor S ?

 

AN : Ja - ikke bare er det et sted - det er et hjem. Jeg sa da  i disse årene : jeg hører til Tvergastein og hytta Tvergastein hører også til Tvergastein - ikke til meg , men til Tvergastein.  Og , i svært mange år var det der jeg hørte hjemme. Og da jeg var der gjennomsnittlig 3 måneder i året så synes jeg det  var nok til å påstå at det var der jeg hørte hjemme, selv om det var 9 måneder igjen, så var jeg særlig mye i utlandet, og av den grunn mindre her. Men jeg har aldri vært  her mer enn 130 dager pr.år, og det kommer av mitt arbeid.

 

RK. Ja - og betyr jo at  du har tilbrakt mer enn 4000 dager av ditt liv her oppe !

 

AN. Ja ! - FIRETUSENTREHUNDRE ........  og ? - vil du ha det nøyaktig ?

 

RK. Neida !

 

AN. Det er igjen noe sånt som 35 (besøks)dager  - så blir det 12 år. Og det blir neste år regner jeg med hvis ikke noe spesielt hender med meg. Så blir jeg i verste fall kjørt opp !

 

RK: Det bør jo markeres. Vi går jo også inn i et nytt årtusen samtidig !

 

AN : Samtidig ja ! Og nu er det da en stiftelse. Fra 60 års alderen  så begynte jeg og synes det var galt det var noe privat her oppe. Så da snakket jeg om det er mulig å  flytte det , og da det ikke var mulig -, om det skulle brennes (!). Og da var det ramaskrik på mange hold - lokalt ramaskrik. Så viste det seg at stedet hadde venner - med stor V, - VENNER -  som hørte til Ustaoset, Geilo og Hol. Det kom jo sæterfolk opp fra Hol , sånn at  de.. - og ikke minst arbeiderne på Bergensbanen - de som har sånn dressin. De likte å se lyset av parafinlampene når de dro på dressin  omkring - så de disse to lysene oppi fjellet. De fortalte at det var så stort å ha det der. Måtte ikke - går ikke an å fjerne det.

 

RK. Men - samtidig har du vel her skapt/skrevet/utformet manus til de fleste av dine artikler og bøker ?-

 

AN: Ja - ikke sant !

 

RK : Og  et sted hvor du har kunnet konsentrere deg 100% om dine oppgaver ?

 

AN. Riktig ! Sånn at  mine kolleger trodde at jeg drev omkring, - at jeg var i fjellet hele dagen, mens jeg da.... ; for meg var det lett å arbeide konsentrert i 10 timer her oppe, ....så var det noe i hytta - så var det noe ute , BANG !  - tilbake igjen i full konsentrasjon. Det blir ikke ordentlige distraksjoner  ..... BANG ! - tilbake konsentrert - det er jo helt fabelaktig !

 

RK: Og så  har du jo opprettet dine  ”institutter”, da. Du har observert dyre- og insektlivet, plantelivet, geologien, og drevet kjemiske eksperimenter o.s.v. ?

 

AN : Jeg var interessert i alle vitenskaper , som filosof var jeg det -  hele tiden som filosof, - dermed hadde jeg mineralogisk institutt - det var da stensamlingen her ; paleontologisk institutt hadde jeg da som jeg trodde  var noen fossiler, som ikke var det ! Og jeg hadde kjemisk institutt selvfølgelig.

 

RK : Og mykologisk ?

 

AN : Ja - og mykologisk institutt - det er helt riktig, - det var morsomt at jeg hadde det.

Og botanisk ,selvfølgelig, - og zoologisk institutt, og det var insektene. Det var bare noe som jeg moret meg med, selvfølgelig, men - alt her hadde interesse altså - alt her hadde interesse.

 

 

 

RK: Og da er det jo naturlig at stedet har satt sitt preg på deg i positiv betydning ?

 

AN: Åh ja - og det er ganske utrolig synes jeg altså, hvor mye fjellblomster det  var her, oppover østsiden, - den bakken opp på østsiden. Hvis du ser borte på høydene her - på Tvergasteinhøgdene - ikke noe kan sammenliknes  med blomster-rikdommen oppover.

 

RK: Men - jeg har allerede observert at det er mer Dryasheier (reinrose-heier) oppover her enn bortover mot høydene.

 

AN: JA - det finns ikke omtrent.

 

RK: Og - Dryas er in kalkindikator.

 

AN:Ja bevares, - det må være usedvanlig kalkområde her altså. Det er den eneste forklaringen.Ellers er det akkurat det samme - merkelige saker. Innover også - den sauestien som går innover, på venstre side - var det også ganske mye - en stund - den samme typen.

 

RK : Ja - fordi da jeg kom oppover her tidligere i dag så så jeg en del.

 

AN : Ja - tidligere i dag  ja ! Men da kan du tenke deg hvor masse det var av Dryas  - ; det er jo maksimum tidlig i juni. Omkring midten av juni er det vanlige.

Apropos  - her er en av mine fortegnelser  over blomsterplanter her.

 

RK : Det var det jeg hadde tenkt å spørre deg om ; jeg regner med at du har skrevet ned dagboksnotater både på det ene og det andre, og kanskje det da var noe av det du brukte da du skrev Tvergastein-boka : ”Det gode lange livs far”.

 

AN : Ja -  143 (planter).

 

RK : I så henseende , så må du ha sett forandringer i naturen etter hvert, f.eks. vegetasjon ?

 

AN : Ja - det har jeg jo. Der er jeg igrunn ergelig at jeg ikke noterte mer . Men en ting er klart - det er at insektlivet var mye rikere. Gresshopplivet , - det var mange arter gresshopper f.eks., og det var biller - mange sorter biller. Nu er det en type bille løpebille - kan finnes. Men  - klart tilbakegang !

 

RK: Det er ofte en del edderkopper i fjellet.

 

AN :Ja - edderkopper er det fremdeles - der er det også bare en type, men jeg tror ikke jeg hadde mange typer edderkopper. Men det der mer  insektene synes jeg er ille. Og røyskatt er borte. Mens snømusa - den ganske tynne lille - er her litt fremdeles.

 

RK : På den annen side -  antall fot-turister har økt kraftig i de siste 30-40 årene ?

 

AN : Hå -hå !!

 

RK :Og det betyr også en større belastning på omgivelsene her ?

 

AN : Ja,  og - det har blitt  vesentlig flere sauer.

Dette er forresten mine  egne tegninger (av blomster), selvfølgelig...

(Viser meg tegningene/illustrasjonene i notatbøkene)

RK : Oy !

AN : Det er ikke det minste oy !! - men i alle fall  har dette tatt tid altså - det har falt samtidig som jeg har skrevet bøker.

 

RK : Altså  - man behøver ikke være kunstner i den forstand, men har glede av selv å lage illustrasjoner av det man finner.

 

AN : Ja , det synes jeg, fordi jeg hadde egne navn på for meg de viktigste blomstene. Så hvorfor da ikke også egne tegninger. Jeg har jo en del floraer - Johan Lid - den er jo bra ! Men det betø ikke så mye - de første 20 årene kanskje - ikke så mye - og da kommer alderen inn altså. Fra jeg var 70 år gammel altså , - da  begynner  det for alvor - da blir det mer og mer viktig altså.

Da kommer Saxifraga rotundifolia -rødsildre - og Positifolia, og jeg  likte de latinske navnene for da frigjøres min fantasi. En sildre  - hva betyr sildre - undersøker hva sildre betyr, og da blir jeg da fanget inn av bestemte assosiasjoner. Mure - f.eks. hva det betyr - det kommer av - sånt du har om natten - sånn skrekkelig - hva er det du får om natten som du våkner av  ?

 

RK : Mareritt ?!

 

AN : Ja! - mareritt - sånn at det kommer av mareritt. Det er jo morsomt - så jeg har en del egne navn bare for de viktigste blomstene. Så det er da egen verden, og da kommer inn det filosofiske forholdet mikrokosmos - makrokosmos. At det blir en sånn mikrokosmos som i den gjenspeiler hele makrokosmos, men at det blir en verden - en verden som man kommer inn i , og som har sine egne lover og hvor livet følger sine egne lover. Stikkordet er : rikt liv  -  enkle midler. Hvilke enkle midler ? Og det kommer av transporten og alt det der. - og når man trekker opp ved (sånn som man gjorde under krigen) - på ryggenfor å fyre opp med om vinteren. Så blir altså spørsmålet : skal vi spandere en, to eller tre kilo, sånn at det blir viktig å være her ved en lav temperatur å skrive i lav temperatur, men under 10^oC -,  - så visst du skriver med blekk så blir papiret vått , altså. Fordi at luften under 10^oC  - såpass fuktig som luften er her - det blir vått - sånn at under 10^oC kunne jeg ikke skrive noe særlig. Så det blir da standard : 10 - 12 ^oC. Og da jeg var her lenge av gangen  - over en måned , så begynner  jeg å få mere blod ut i fingrene, tærne o.s.v. Blodtilførselen tilpasset seg situasjonen. Sånn at du sitter der inne og føler deg som om du har vært ute i frisk luft og beveget deg. Legemet tar seg sammen så mye i sittende stilling at du får følelsen av ..............

 

RK : Det er jo en veldig kontrast da til dagens situasjon hvor folk flest på vinteren særlig , har begynt å venne seg til 25-26 ^oC innendørs, og det gjør jo at sårbarheten for mange mennesker blir slik at man nesten ”fryser ihjel” når det blir 20^o C - for å sette det litt på spissen !

 

AN : Ja - og det var vanskelig for meg altså - når jeg hadde vært her i 10-12 dager, og tok toget hjem. Og da  - på toget - ville de ha 25^o C , så jeg måtte stå mellom vognene! Jeg kunne ikke sitte der inne.

 

 

RK : Når du har vært her nå - over 62 år -  du må jo ha hatt en del  besøk her  også da ?

 

AN : Ja - jeg er ingen enstøing - jeg er ingen enstøing. Liker å ha kone eller venn - god venn eller kone. Og  to stykker - ; hele greia er bygget  for to igrunnen.

Kommer tre så blir det litt vanskeligere. Men altså to i den konsentrasjonen som er her og det hele, så er vi så mye sammen med stedet , at hvis det er tre eller flere så blir vi distrahert av hverandre. Mens to - som kjenner hverandre godt er det for meg det ideelle.

 

RK : Jeg tror vel du engang har sagt  i boken din ”Gjør det vondt å tenke?” - at du vil gjerne ha personer i samtale her oppe , men bare enkeltvis og kanskje på dine premisser ?

 

AN : Åh ja ! Jeg satte en liten lapp på veggen over døren en gang  - på latin ”Her sies ingen tomme ord ”.

 

RK : Jeg husker det.

 

AN : Gjør du det ?! Det er fordi  - du er i en såkalt totalsituasjon , - altså hele din person er engasjert i stedet du er,  og dermed blir det det vesentlige i livet som trenger på ; - alle bagateller og alle forferdelige komplikasjonene - du får ikke grunn til å tenke på det !

 

RK : Men etter hvert som årene har gått , og med stor pågang har du vel måttet være litt selektiv (her oppe) ?

 

AN : Ja - for det første - jeg er hyttemenneske og hvis det er spørsmål om  -  kan jeg ta med den og den, så er det hyttemennesker og ikke-hyttemennesker. Mens blant hyttemennesker igjen  så er det altså ganske få for hvem det  blir naturlig alle de reglene  som følges her, som ikke behøver og følges på Ustaoset.

F.eks. døren her - hvis det  blir litt tøvær og det ligger litt is på dørterskelen f.eks., ja så kan det sprenges, sånn at ved en tynn tynn sprekk - en ganske  ganske tynn sprekk og da med full storm og orkankast - så den minste sprekk ...Døren må være helt nøyaktig - og da må det være absolutt rent. Og det er det selv blant fjellfolk uhyre sjelden  altså - at folk  som tar hensyn til dørene - dørenes tetthet -  dørenes absolutte tetthet. Og jeg har vært med på det at det har lagt seg is der, så kommer jeg opp her i kulde - døren går ikke opp ; så kaster man seg mot døren og den går ikke opp. Man ødelegger  døren for å komme inn.

 

RK : Det kan jo være skjebnesvangert om man  ikke tar hensyn til slike ting.

 

AN : Så det er jo en del regler, - og da synes jo enkelte at det er for mange regler her. Men det faller naturlig for de som er her ofte, - de som er her ofte, - får de samme reglene altså: lukk den døra !Selv når en går ut på kjøkkenet og sånn, så pleier jeg å lukke den ordentlig.

 

RK : Så har du dør på kjøkkenet da , hvor det står at mus ikke har adgang ?!

 

AN : Ja - der har de ikke adgang, mens i vest-tilbygget - der hvor toalettet er  - har de full adgang. Jeg har ikke lov til å stenge dem der. Hvis det er flere familier så blir det nokså mye lorter. Det beste er at en familie - en familie mus - de er velkomne. Og jeg kan legge litt mat  der ute - så går de ut og spiser og så løper de inn igjen. Men det er ikke ofte (Gunnar B. så en mus). Og det liker jeg at det er mus her. De hører hjemme  og det er godt gjort å bo her - meget godt  å leve her. Og det kan gå tre år hvor de ikke er her, og det betyr at de har dødd. De har ikke greidd den lange vinteren : det synes jeg er flott at det kommer mus her.

 

RK : Men ....

 

AN : Unnskyld - og de som klager over mus i hytta de er ikke glad nok i mus. De vet ikke nok om mus, hva de kan og ikke kan. De kan jo gå opp langs døra her ! Sånn at man skal lære hva de kan.

 

RK : Man kan lære mye av mus ja !

 

AN : Jaha - her kan de komme inn , - utrolig hvor de kan komme inn , - så her tetter vi så de ikke kan komme inn, viss vi ikke vil ha dem der.

 

RK : Da er vi ved det som er lsentralt her da : Tvergastein-stiftelsen , og hva vil du stedet  skal være her oppe ?

 

AN : Det skal være et sted hvor mottoet : ” rikt liv med enkle midler  ” blir anerkjent som grunnleggende norm for hvorledes man da skal leve her. Også kommer det -  ikke det som mennesker setter kolosalt pris på , livet her, men det skal også være litt forskning  av vegetasjon med tanke på klimaendring etc. Og da tok vi for to år siden  40 bilder av små dotter av vegetasjon  med bare steinrøys omkring. De dottene - utvider de seg  eller minsker de ? Det kan være på en ½ m² eller mindre, lignende . går de frem  eller må de bruke ” makt ”? Og det er fryktelig lett synlig her, og hvor nøyaktig avgrenset det er : planteliv /ikke planteliv - bortover hele.

Så det - så viste det seg - jeg var sikker på at jeg skulle gjenkjenne disse dottene, men det gjorde jeg ikke. De har allerede tatt opp på nytt - nye 40 (bilder). Bilder av og de steder som det er opplagt at jeg gjenkjenner her omkring - ikke langt fra hytta.

Og det er da hvert annet år. Og da - neste århundre da får vi grunnlag , ikke bare for hytta her, men hele - langs Hallingskarvet - i dette området. Jeg regner det fra 1450 meter og oppover hører til Tvergastein.

 

RK : Det betyr da at stedet skal være en slags ” base-camp”  for utforskning av flora og fauna heromkring. Og kanskje og i tilknytning til klatring ?

 

AN : Ja - klatring, da skal det fortsatt være ikke-publiserte ruter, omkring 100-rede ruter, og noen av dem er meget vanskelige, og noen av de vanskeligste dengang de ble gått, og da skal de ikke publiseres, men de blir da maskinskrevet og tilgjengelig for de som vil klatre, men det skal ikke være noe sentrum, - det skal aldri være noe klatresentrum (her). Dessuten tar det like lang tid å komme hit opp som det tar til alpene - : de kommer nu med fly til Alpene like fort, - fra Oslo eller Bergen. Og det sier seg selv - det blir ikke mange - heldigvis.

Her er da observasjonsbøker fra 1938 og utover, og det er fire. Det blir lagt opp sånn temmelig vitenskapelig altså, - sånn ser det ut. Med værobservasjoner, temperatur, maks. og min., skyet, klart, vindhastighet og vindretning - det opptar så mye, og så kommer så og si dagboken her. Så det er gjort fra 1938. Så det er flere bind, altså. Men det viser - det er egentlig ikke dagbok - først og fremst åssen det er her med temperatur o.s.v.

 

RK : Det blir jo observasjoner  gjennom et halvt århundre, da !

 

AN : Ja - men nu de siste 10 årene så har  min vitenskapelige interesse blitt mindre når det gjelder det derre der, så det er ikke så nøyaktig lenger. Når jeg sa (før) 5,3 ^o grader eller noe sånt, var det det. Så nå er det 5 (grader), men det gir da  anslagsvis bilde av temperaturendringer og sånt noe. Der merker jeg ikke noe forskjell altså, men det er vindhastigheten som er så forferdelig forskjellig fra Ustaoset, - vindhastigheten, fordi de presses enten i østlig eller vestlig retning av stupene bortover her.

 

 

RK : Joda - jeg fikk jo erfare det  i september i fjor hvordan det plutselig kunne endre seg, hvor jeg lå i telt her nede (ved tjernet), og hvor jeg  måtte evakuere og ikke kunne gå oppreist på natten.Og hvor jeg brukte en halvtime fra tjernet og opp hit  (~300 m) , krypende og med isnåler piskende i ansiktet..

 

AN : Ja det kan jo - når det er orkankast  og sånn - så kan jeg ikke krype rundt hytta altså , - kryper på magen og så tar jeg et sted det er fremspring, men så kan jeg ikke snu. Så jeg må gå (= krype) baklengs.

Og da - da er det et mirakel , synes jeg det er , disse lokale snekkerne vet mye om hytter.

 

RK : Men stiftelsen ?

 

AN : Stiftelsen - det er da et råd - et styre på tre . Så lenge jeg lever er jeg en .

(RK : Naturlig nok ). Og da en til , foreløpig  min datter, som er meget interessert i stedet. Også en tredjemann (Gunnar Breivik) , - og etter hvert blir det absolutt ikke mer en en som er min familie, altså. Det bør ikke være det  - for det er 5 år av gangen -stiftelsen.  De har da møter - økonomi og andre ting. Og stiftelsen - de søker å vedlikeholde stedet, at det ikke tråkkes for mye, og  jeg er absolutt imot at det skal være sånn veiviser hvor  det viser hvor man skal gå til Tvergastein. Den bare tok vi ned.

 

RK : På den annen side da, for de som måtte være interessert i flora og fauna her oppe, så er det jo i dagens bekvemlige samfunn, så kommer man jo ikke hit på noen annen måte enn å gå , - selvfølgelig med helikopter om man vil - , men ellers må man jo regne turen til fots fra Ustaoset.

 

AN : Det er i grunn bra det ikke er noen stier. Det er stier , men de går fra beite til beite. Det er jo flotte stier, men i alle  fall, det er tanken ..  Og dette med stiftelsen - neste århundre - 100 år er ikke så mye tid,  - når det gjelder sånne ting som dette, og da håper jeg det ikke blir noe endring, at det kommer andre hytter, og  dette er da en stiftelse som man ikke kan si er privat lenger. Det er viktig altså - det skal ikke være noe privat her oppe.

 

RK : Nei akkurat,  - men det er jo en misforståelse når man  får inntrykk av at mange tror dette er en DNT-hytte.

 

AN : Ja , og utlendinger stakkar, de  er jo sikre på at det er det.

 

RK : At det er et offentlig sted.

 

AN : Ja - de skjønner det ikke, og da må man bare si det.. Det var et fransk ektepar for noen år siden som klatret her oppe. De kom inn i hytta senere, men jeg måtte selvsagt  forklare dem på en pen måte, som de forsto.

Og noen spørr da : kan jeg få kjøpt noe her ?!

 

RK : Helt til slutt : hvordan var det med den blodpuddinghistorien ?

 

AN : Ja  - jeg har fortsatt 20 bokser igjen ! I slutten av 40 årene kjøpte jeg en jævli god blodpudding på Ustaoset, men det var snart utsolgt, så jeg skrev da til  Trondheim Preservering å ba de sende meg det de hadde. Det kom da til Ustaoset med  tog på paller - 185 bokser !

Og da ble det  sånn da på Ustaoset  at ryktene gikk at Næss hadde hamstret fordi den 3.verdenskrig var nær !

 

 

RK : Når det  gjelder boken din om ”LIVSFILOSOFI” , så har jo interessen vært upåklagelig, og det er på alle måter gledelig at så mange favner dine budskap. Kort sagt dreier det seg om modning og utvikling av følelseslivet, som du allerede nevnte for meg for et par år siden.

Jeg anser dette som selve essensen , nemlig å mestre følelseslivet. Dessuten synes jeg du har behersket  kunsten å gjøre deg forstått  med en rel. enkel  formidling av vanskelige budskaper.

 

AN : Jeg er overveldet av takknemlihget over responsen, på gaten, på trikken o.s.v., kommer folk og takker meg for at jeg skrev boken. Det oversettes nå forøvrig til fire språk.

 

RK : For ikke lenge siden sa du at man snart burde skrive en bok om TAKKNEMLIGHET .  DET er jeg opptatt av.  Man glemmer fort  hva visse mennesker har betydd for en gjennom livet , f.eks. i vanskelige perioder i ens liv. Jeg anser det derfor svært viktig å gi uttrykk  for  takknemlighet, ikke med gaver eller materielle ting, men i form av ORD - følelser ! Takke de menneskene som har betydd mye for en gjennom livet.

 

AN : Ja - riktig , man må bli flinkere til å utrykke takknemlighet.

 

 

RK : Hva så med ditt ettermæle ?  Om du blir husket  - hva vil du bli husket for  ?

 

AN : Ja det er det jeg tenker på nå !

 

Vi avslutter vår stillesittende samtale med litt bevegelse, og tar en 2 min. gandistisk bokse-kamp, som raskt får opp pusten og varmen !

 

Dagen derpå går Gunnar Breivik og Næss til Ustaoset  for å dra videre til Oslo.

Jeg blir værende på Tvergastein , alene i min egen verden, - i stillheten, omsluttet av  tett tåke, på denne filosofiske utpost i fjellheimen.

 

 

 

 

 

ROY KRISTIANSEN