Home

Home	AKANTITT
	AgS₂

	Akantitt, et sølvsulfid , AgS₂ er kjent i Norge fra Kongsberg sølvgruver hvor det opptrådte rikelig, det utgjorde ca 10 % av gangenes innhold av sølv. Her opptrer mineralet enten som gråsvarte masser, som belegg på sølv, som små torneformede krystaller, oftest da i mikro, som sekundært gråsort belegg på overflaten av sølvførende kalkspatårer i gruvegangene , sjeldnere som oktaedriske gode krystaller (opptil 0,5 cm store er funnet) eller som dårlig utviklede, ofte avrundede kubiske krystaller. Som sjeldenhet er det funnet grupper av slike parallellvokste kubiske krystaller. En slik flott gruppe er for eksempel avbildet i boken ”Mineralernes verden” s. 94. Disse krystallene er akantitt paramorfoser etter argentitt. Det som i tidligere litteratur er blitt beskrevet som argentitt, har man senere påvist at eksisterer kun som et stabilt mineral over 177 grader. Ved lavere temperaturer går det raskt over til akantitt. Med andre ord :argentitt finnes ikke i sølvgruvene på Kongsberg i dag. Alt er akantitt. Nordrum (1994) beskriver kort noen opptil 1 cm nesten kuleformede, avrundede krystaller på trådsølv fra Gottes Hülfe gruve samt andre funn av gode akantitt-stuffer som er gjort i 1980-årene på Kongsberg. Neumann (1985) nevner også funn av akantitt som små terninger fra Hisø sølvgrube ved Arendal, og som belegg i Hoffung gruve i Skafså. Et gammelt navn på akantitt er sølvglans. Navnet akantitt kommer av det greske ordet for torne, jfr krystallformen.

	Akantitt, Kongsberg trykk på bildet for å se større utgave	Akantitt, Kongsberg trykk på bildet for å se større utgave
	Referanser: - Bancroft, P., Nordrum, F.S. og Lyckberg, P.(2001): Kongsberg revisited. The Mineralogical Record. 32 (3) , 181-205. - Johnsen, Ole (1987): Sølv fra kongsberg. Om bergverkshistorie og mineralrikdom. Bode Forlag. 48s - Johnsen, Ole (2000): Mineralernes verden. Gads forlag. København. 439 s - Neumann, Heinrich (1985): Norges Mineraler. Norges Geologiske undersøkelse. Skrifter 68 - Nordrum, Fred Steinar (1994): Mineralfunn på Kongsberg etter 1970. STEIN nr 3, 1994 ss 162-171