Home ALTHAUSITT  

Mg2(PO4)(OH,F,O)

Det fluor- og hydroksyl-holdige magnesiumfosfatet althausitt er et av de mineralene som har sin typelokalitet i Norge, dvs at det første gang ble funnet og beskrevet fra Norge. Raade & Tysseland beskrev det nye mineralet i 1975. Navnet har det fått etter den tyske professor Egon Althaus (1933.-) ved Universitetet i Karlsruhe, Tyskland.

 

Typelokaliteten er en serpentin-magnesitt forekomst ved Tingelstadtjern i Snarum, Modum. Her opptrer althausitt sammen med serpentin, magnesitt, apatitt, klinoklor, holtedahlitt, szaibelyitt og raadeitt som lys grå kløvbare masser i serpentin. På frisk brudd har mineralet glassglans og er gjennomskinnelig. Det kan inneholde mikroskopiske inneslutninger av magnetitt, og sporadisk < 1mm store brune krystaller av xenotim. Tynne, hvite, fibrige årer av szaibelyitt gjennomskjærer ofte althausitten herfra. Det nye mineralet raadeitt er også blitt påtruffet som sjeldenhet i  tynnslip av althausitt, som ørsmå, bare noen få tiendedels mikron store tynne årer.

 

Mineralet er også funnet i en annen serpentin- magnesittforekomst i Snarum: Overntjern.

Her opptrer althausitt med rødbrun farge og er delvis omvandlet til apatitt sammen med talk, serpentin, klinoklor, magnesitt og brun apatitt. Gode krystaller har her blitt funnet som sjeldenhet. Den største og vel fineste som er funnet er avbildet til høyre.

 

Foruten disse 2 forekomstene i Norge er althausitt også blitt påvist ved Panasqueira i Portugal


Althausitt fra Overntjern
Klikk på bildet for å se det i større størrelse


Den samme krystallen som avbildet ovenfor

 

Referanser:

 

Raade, G. & Tysseland, M. (1975): Althausite, a new mineral from Modum, Norway. LITHOS  8, 215-219

Raade, G. (1979): Althausite, a new mineral from Modum, Norway: Addendum. LITHOS 12, 288

Raade, G. (1996): Minerals originally described from Norway. Including notes on type material. Bergverksmuseets Skrift 11, 1-107, Plate 1-7

Rømming, C. & Raade, G. (1980): The crystal structure of Althausite. American Mineralogist, 65, 488-498

 

 © K.E.Larsen /NAGS 2006